Et vindu til kultur

Home  /  Den kulinariske skole  /  Et vindu til kultur

On april 3, 2019, Posted by , In Den kulinariske skole, With Kommentarar avslått på Et vindu til kultur

Alle som reiser er nysgjerrige på maten man finner i landet man besøker. Nye smaker er en viktig del av opplevelsen av å være på reise. Mat og drikke er på mange måter et vindu til kulturen man besøker. Ingredienser og behandlingen av matretter sier mye om folks levemåter. For eksempel kan vi si om en kultur er sentrert rundt jordbruk, eller er mer moderne og sentrert rundt byer. På landsbygda er det vanlig å spise store og tunge frokoster, mens i byer og tettsteder er det vanligere å begynne dagen med små porsjoner av noe søtt. I kulturene hvor måltidene tidlig på dagen er store, kan man anta at innbyggerne jobber i fysisk krevende yrker, som man jo gjør i rurale strøk.

Dette står i kontrast til byene, hvor befolkningen lever under mindre krevende vilkår. Siden globaliseringen har gjort sitt sterke og betydningsfulle inntog, spesielt i vår del av verden, gjelder ikke lenger disse kulturelle trekkene man finner i de kulinariske tradisjonene. Nå for tiden er oppskrifter og ingredienser heller tegn og indikasjoner på norsk historie. Det samme gjelder for stadig flere kulturer i verden, ettersom det er like vanlig å spise pasta i Latin-Amerika som det er i Italia, og også i Norge.

Ettersom levestandarden vår øker, forandres også vår oppfatning av hva som er hverdagslig og hva som er påkostet. I tillegg har globaliseringen åpnet opp for en ubegrenset tilgjengelighet av matvarer fra alle verdenshjørner. Vi har et mye større utvalg av kjøtt, grønnsaker, frukt, krydder og korn enn det vi hadde for bare tretti år siden. På en vanlig ukedag velger vi sjeldnere fisk, brokkoli og potet, ettersom vi nå kan velge og vrake mellom så mangt. En forseggjort torskemiddag er oftere mat til feiringer som nyttår og julebord, mens det for en generasjon siden var en tilgjengelig og billig middag til familien.

I julebordsesongen er lutefisk og annen tradisjonell norsk mat mer populært enn før, på tross av at spesielt lutefisk er en omstridt rett. Mange vil si at de spiser den for tradisjonens skyld, og ikke for smaken. Mellom oktober og desember leier bedrifter lokaler og pynter med effekter fra blant annet partyking.no, og inviterer de ansatte til elleville fester. Her blir det servert stadig mindre av for eksempel kalkun og ribbe, som tidligere var det vanligste. Mye pynt, akevitt og lutefisk er populært nå.

Mat er en naturlig del av alle festligheter, feiringer og religiøse ritualer over hele verden. Dermed kan maten fortelle oss mye om det religiøse og spirituelle livet til stedet vi besøker. Den hellige måneden ramadan, for muslimene, er et godt eksempel på hvordan tradisjoner rundt mat forteller om det spirituelle livet til befolkningen. Man avstår fra å spise gjennom hele dagen, men når natten kommer inntar man derimot mye bedre mat enn ellers i året. I Norge gjør vi noe lignende i julen. Vi tar oss råd til mye bedre og dyrere mat enn ellers i året, og det skal være tydelig at vi spiser for å være sammen og nyte smaken av mat vi har gledet oss til gjennom året.