Hvert år kastes enorme mengder mat i Norge, noe som representerer et betydelig miljøproblem og et tap av verdifulle ressurser. Denne artikkelen gir en dyptgående analyse av matavfallssituasjonen i Norge, med fokus på hvordan vi kan redusere mengden matavfall og bruke opp rester på en bærekraftig måte. Vi ser på nasjonale initiativer, lokale løsninger og praktiske tips for både husholdninger og bedrifter.

Matavfall i Norge: Omfang og definisjoner

Matavfall er et sammensatt problem som krever en helhetlig tilnærming. For å kunne sette inn effektive tiltak, er det avgjørende å ha en klar forståelse av hva som defineres som matavfall og matsvinn. En arbeidsgruppe ledet av Miljødirektoratet har foreslått nye definisjoner for matavfall og matsvinn i Norge, i tråd med EUs rammedirektiv om avfall. Matavfall defineres som «næringsmidler som har blitt avfall», mens matsvinn er «den nyttbare delen av matavfallet». Disse definisjonene, som du kan lese mer om hos Landbruksdirektoratet, er viktige for å kunne måle omfanget av problemet og utvikle målrettede strategier. For å sikre pålitelig og sammenlignbar statistikk, foreslås det at Statistisk sentralbyrå (SSB) får ansvaret for matavfallsstatistikken. SSB samler allerede inn data om avfall fra husholdninger, og gir en oversikt over avfallsmengder, materialfordeling og behandlingsmetoder. Denne statistikken fra SSB er essensiell for å forstå omfanget av matavfallsproblematikken i Norge.

Fra nasjonale mål til handling

Norge har satt seg ambisiøse mål for materialgjenvinning av matavfall, med krav om 55% innen 2025, 60% innen 2030 og 70% innen 2035. Dette krever en innsats fra både kommuner, bedrifter og enkeltpersoner. Mange kommuner, som Rakkestad, har innført kildesortering av matavfall. Rakkestad kommune deler ut nødvendig utstyr, inkludert ventilerte kurver og biologisk nedbrytbare matavfallsposer, for å gjøre sorteringen enkel og hygienisk. Et inspirerende eksempel på sirkulærøkonomi er samarbeidet mellom Hurtigruten og Myklevik gård i Lofoten. Dette initiativet transformerer matavfall fra Hurtigrutens skip til verdifull jord. Matavfallet komposteres i et anlegg i Stamsund, og blir til næringsrik jord som brukes på Myklevik gård. Gården leverer så produkter tilbake til Hurtigruten, og skaper en sirkulær verdikjede. Hurtigruten har allerede redusert matsvinnet til 66 gram per passasjer per døgn, men med over 500 000 passasjerer årlig, utgjør selv dette en betydelig mengde.

Bedrifters ansvar og nye regler

Fra 1. januar 2023 ble det innført strengere krav til kildesortering av matavfall for bedrifter. Avfallsforskriften kapittel 10a pålegger nå alle virksomheter å sortere ut matavfallet. Dette betyr at matavfall ikke lenger kan kastes sammen med restavfallet. For storkjøkken, som restauranter og hoteller, finnes det spesifikke forskrifter for separat innsamling. I Bergen kommune har Bergensområdets interkommunale Renovasjonsselskap (BiR) implementert en forskrift som pålegger storkjøkken å sortere ut matavfall. Denne forskriften fra BiR sikrer effektiv håndtering av matavfallet.

Slik reduserer du matavfall hjemme

Selv om sortering er viktig, er det aller beste å redusere matsvinnet. Her er noen tips:

• Planlegg innkjøp: Sjekk hva du har før du handler, og lag en liste.
• Organiser kjøleskapet: Hold orden for bedre oversikt.
• Oppbevar maten riktig: Ulike matvarer har ulike behov.
• Stol på sansene: Vurder matens kvalitet, selv etter datostempling.
• Håndter rester: Avkjøl rester raskt og oppbevar dem i tette bokser.
• Vær kreativ med rester: Bruk slappe grønnsaker i supper eller sauser.

For flere tips og oppskrifter, sjekk ut Matvett og deres «Bruk-opp-leksikon». Denne ressursen fra Avfall Sør gir inspirasjon til å bruke opp matrester.

Samarbeid for en bærekraftig fremtid

Innovasjon og samarbeid er avgjørende. Pilotprosjektet «SirkulærMat» ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) utforsker hvordan matavfall kan bli en ressurs. Les mer om SirkulærMat-prosjektet hos NMBU. Et annet eksempel er avtalen mellom Coop og Norsk Gjenvinning, som omfatter matavfall fra rundt 650 butikker. Dette samarbeidet sikrer at avfallet blir biogass og biogjødsel. Norsk Gjenvinning bygger et forbehandlingsanlegg for matavfall på Sotra, som vil kunne gjenvinne matavfall i stor skala. I tillegg deltar Norge aktivt i EU-plattformen mot matsvinn, og Standard Norge bidrar med innspill til Matsvinnloven. Også Retura TRV informerer om utsortering av matavfall, og Movar forklarer hvorfor vi sorterer. ReMidt bruker nedbrytbare matavfallsposer som et miljøvalg, og NORSUS kartla nyttbart matavfall allerede i 2010.

Oppsummering og veien videre

Reduksjon av matavfall krever innsats fra alle. Ved å redusere matsvinn, sortere effektivt og utnytte ressursene, kan vi skape en sirkulær matøkonomi. Sjekk din kommunes nettsider for informasjon om kildesortering, og husk at selv små endringer i hverdagen kan gjøre en stor forskjell. La oss sammen jobbe for at matavfall blir en ressurs, ikke et problem.