Mat er ikke alltid bare mat. Det kan også være så mye annet sett utifra hvilken kontekst man bruker. Rundt bordet i ethvert hjem, bryr ikke de fleste seg om komposisjonen på tallerkenen, eller fargene på tallerkenen eller elegansen i utseendet. I hjemmene er hovedpoenget å fylle magen med mat, slik at man kan fungere greit i hverdagen. For mange er fokuset i hjemmet å lage en næringsrik tallerken med en andel grønnsaker. Hva gjelder kulinarisk mat-så snakker vi om en helt annen dimensjon der utseendet på tallerkenen og ikke minst prosessen for å komme dit settes i fokus. Luft på tallerkenen, orden, form og farge, planlegging. På malerens lerrett, i kunstens verden, med Picasso bak penselen-som setter motiver i forhold til hverandre som et puzzlespill han selv har laget. La oss bevege oss bort fra Picasso og over til en matkunstner. Jeg ser ham gå i naturens lerret-jeg ser ham gå og plukke ingredienser i Andesfjellene mens han planlegger sine neste kunstverk som snart skal bli synlige på en tallerken. På jakt etter riktig tekstur, riktige farger, aroma, riktige smaker, originalitet og nasjonal identitet og historie. Jeg sitter foran mitt eget lerret for stunden, tv-skjermen, der jeg ser CNNs reportasje om den kulinariske kokken Virgilio Martinez fra Peru. Programmet viser Martinez sin pasjon for mat-og gjenspeiler hans søken etter ny informasjon om mat; tydelig opptatt av at man ikke skal løsrive en kultur fra sin mattradisjon. Han reiser bort fra sin restaurant «Central», som har sin beliggenhet i hovedstaden Lima for å skape noe nytt, likevel noe gammelt; nåtidens matkunst skal innhentes av fortiden. Mat skal ikke bare smakes, det skal forstås og appell er et viktig middel på veien. Villig til å investere i tid og å benytte sanser; alt fra berøring, lukt og syn orienterer han seg fram til hva som kan passe inn på hans neste rtter i restaurant Central uten at man lyver om virkeligheten. Hva gjelder kulinarisk mat, forplikter man seg vel ikke til å fortelle detaljert om historie og kultur såfremt maten smaker utsøkt og ser ut som fargerike penselstrøk i harmoni med passelig tekstur. Men Martinez søker dypene som en annen søker åndelighet. Vel tilbake på restaurant Central implementeres funnene fra andesfjellene i nye retter. Grønnsaker som vokser i 3500 meter over havet er nå en del av menyen. Fra før av finnes det retter som stammer fra de ulike høydene i Peru; alt fra ingredienser fra jungelen, bomullsmarkene, lavlandet og ulike platåer for å navngi en liten del av det hele. Man må også se opp for den gapende spisstannede fisken på tallerkenen; Piranha fisken.

Martinez sin restaurant er å finne høyt oppe på listen blant verdens beste restauranter I årets rangering havnet Central som nr 6. Kanskje det er nettopp Lima man skal besøke for å gå inn i neste dimensjon av en kulinarisk opplevelse?