Det kulinariske kjøkken kan være så mangt; kunst, som gastronomisk nytelse, et fag, en drøm. Det finnes åpenbart andre måter å betrakte maten på-som et sprakende fyrverkeri, som et eksperiment i stadig utvikling, som et ustanselig eventyr som raser i vei som en vogn høyt oppe over bakken i en vogn på en berg og dalbane. Stadig nye høyder, stadig på vei mot en ny topp.

Matverdenens svar på doktor proktor; en person som ved hjelp av kjemi lager effekter som er synlig for øyet og som medfører en form for oppstandelse. I England, nærmere bestemt i London, har Heston Blumenthal sin restaurant «The Fat Duck». Med tv tilstede kan man se hvordan han eksprimenterer på lik linje med en professor i et laboratorium på jakt etter det spektakulære innen matkunst. Han kombinerer mat med vitenskap. Flytende nitrogen iskrem er nå en over 10 år gammel affære, men det ryker nok fortsatt like mye av den nå som det gjorde da.

Han eksperimenterer med matvarer som ingen andre og tar for seg ett og ett ledd i matlaging-plukker fra hverandre kjemiske prosesser og lager nye. Et av dem er med ost, gjort i den hensikt å finne de seigeste slagene ved å bryte ned proteiner i ostene for å strekke dem ut og så hvor mange meter de utgjør hvis man lager et slags tau av ost. Han bruker 3 alpinske oster og ved hjelp av ulike ingredienser bryter han ned konsistensen slik at osten kan gjøres om til et ostetau på ca 5.5 meter. Han siterer sin mor som sa: «ikke lek med maten» og sier «beklager mor». Osteoppskriften taes i bruk i en ostefondue.

Retten kjøttfrukt ser enkel ut- tilsynelatende ligger det en mandarin på tallerkenen, men innmaten i mandarinen er kylling og gåselever. Dette er en frukt som smaker som kjøtt. Faktisk er det et kjøttpålegg til å legge på brødskiva.

Blumenthals forståelse av kjemi og mat har gitt ham medlemsskap i det kongelige kjemiselskap.

På sin vei mot perfeksjonisme har restauranten hans blitt smykket med 2 michelin-stjerner, samt en hel liste med andre utmerkelser.

I en ekte ånd av hokus pokus får man demonstrert at kulinarisk mat kan være en opplevelse; et show, en prosess i konstant endring, en trigger til det eventyrlige. Det du ser er ikke det du får. Og det du får har du verken sett eller smakt før. En episk reise.